I 1986 gjorde fotografen Halvard Kjærvik en bemerkelsesverdig ”antireise” til Roma som alter ego ’Fritjof Trist’. ’Trist’ var en uføretrygdet pornofotograf og resultatet av hans reise var en ”tragisk foto-fiction”  Lupo e Leone fotografen i Roma (1986). De dystre, men utsøkte fotografiene var en hyllest til den subjektive dokumentaren som oppsto på slutten av 50-tallet.  De markerte samtidig en ironisk distanse til denne til dels svartsynte genren. Trists reise til Europa var et stunt for å rette blikket utover Norge. Kjærvik som var bosatt i Kabelvåg, uttalte noen år tidligere at at bostedet ikke betinget at man dermed måtte være opptatt av ”torsken og sjarken og midnattssola”. 
Kjærviks reise synes å summere opp noen tendenser i norsk foto på 80-tallet. Mange var fortsatt sterkt influert av den subjektive dokumentaren fra USA, samtidig ser en tiltakende ironisk holdning som signaliserer noe nytt. Fotografen konstruerer fiktive personligheter, har en humoristisk distanse og driver en genrelek som en forbinder med 90-tallet. Perioden er en brytningstid hva angår kunstnerisk fotografi og det er en rekke forskjellige tendenser som begynner å gjøre seg gjeldende. Dette er også en periode der mange fotografer begynner å markere seg på kunstscenen.